mainDekor1

Storsalen menighet

 

Det slår gnister i Istanbul

Anders Tunold Kråkenes og Kristin Tynes Vågen, 26. april 2017


Storsalen besøker tyrkisk ‘mega-church’.

I mars dro vi en liten gjeng fra Storsalen til Istanbul: Maria Bjørdal, Kristin Tynes Vågen, Thomas Heggebø og Anders Tunold Kråkenes.
Utgangspunktet for turen var at Maria og Thomas ble kjent med den tyrkiske pastoren Engin Yildirim da han var i Oslo for ett år siden. Han var her i forbindelse med at kona hans, Mine Yildirim, vant Stefanus-prisen for sin innsats for trosfrihet i Tyrkia.

Engin er pastor i en tyrkisk menighet i Istanbul med navnet Oppstandelseskirken. Kirken startet opp for snart 30 år siden, er en del av Den anglikanske kirken i Europa og har i dag 70 medlemmer - med nye besøkende hver søndag. Dette gjør at kirken i en tyrkisk sammenheng er en ‘mega-church’.

‘Too much history’

Det har vært kristne i byen i snart 2000 år. Men det har variert hvor enkelt det er å være kristen der. I over tusen år var byen (“Konstantinopel”) hovedsete for halve kristenheten. Men kontrasten er enorm til 1970-tallet da man anslo at det var maksimalt et par hundre kristne tyrkere - og det i hele landet.
På slutten av åttitallet skjedde det noe – det nye testamentet da ble oversatt til moderne tyrkisk. Siden da har det vært en jevn vekst av troende i landet.
I dag er det registrert 7-8000 kristne tyrkere i landet. Samtidig sa mange at det er mange flere i landet som har en tro på Jesus – men som ikke tør å kalle seg kristen. I dagens Tyrkia er det å være muslim en viktig del av en identitet som tyrker. Det å bekjenne en annen tro kan være stigmatiserende og få negative konsekvenser for jobbutsikter og forhold til sin familie.

Flere av de vi møtte i Istanbul forteller om helt spesielle og konkrete opplevelser som gjorde at de begynte å tro på Jesus. En av dem vi ble kjent med, Umit, forteller at han som muslim kom over en Bibel som han begynte å lese i – og når han leste evangeliene ble det veldig tydelig for ham om at dette var sant. I dag arbeider han i en organisasjon som sender Bibler til tyrkere som har tatt kontakt med dem. Hver uke sender de ut hundrevis av bibler til mennesker, og forsøker også å sette de i kontakt med lokale kirker.

I de siste månedene har de opplevd en økning i hvor mange som hver uke ber om å få tilsendt en Bibel, og de erfarer at det er flere tyrkere enn før som er interessert i å lære mer om den kristne troen.

Problematisk påskemorgen

Samtidig har det i de senere år – og særlig det siste året – igjen blitt vanskeligere å være kristen. Tyrkia har under Erdogans styre blitt mer muslimsk konservativt.

Mange her i Norge fikk med seg at det 15. juli 2016 ble det gjort et kuppforsøk i landet, og at tilstanden for journalister er problematisk og ytringsfriheten er truet. I etterkant av kuppforsøket satte president Erdogan i gang en omfattende utrenskning av alle som mistenkes å stå i ledtog med kuppmakerne. Resultatet så langt er at 40.000 mennesker har blitt satt i fengsel og 100.000 personer har mistet jobbene sine.

Påskedag i år vant Erdogan folkeavstemningen som ga presidenten utvidete fullmakter, og skrotet parlamentarismen. Istanbul i mars var fullt av plakater hvor det stod “Evet” – eller ja. “Nei” eller “Hayir” var nesten ikke mulig å få øye på.

Så og si alle vi snakket med var opptatt og til dels veldig bekymret for den politiske situasjonen i landet og hvordan fremtiden ville se ut for tyrkere. I dagens Tyrkia oppleves politikk svært direkte og personlig. Når vi spurte hva vi kunne være med å be for, svarte alle at vi måtte be for valget og for landet deres.

Elsk Istanbul

Selv om mange av de som gikk i kirken selv opplevde å leve i en presset situasjon så vi tydelig at de ønsker å dele av det de har med andre, og å hjelpe mennesker som lever i nød i Istanbul.

Da EU for ett år siden stengte døren for flyktninger som ønsket å søke om beskyttelse i de europeiske landene ble Istanbul Europas dørmatte. I Istanbul bor det nå en halv million syriske flyktninger, i tillegg bor det mennesker som har lagt ut på flukt fra Irak, Afghanistan og fra land i Afrika.

Menigheten vi besøkte bruker egne innsamlede midler til å støtte flyktningfamilier med næringsrik mat og melk. De har nå nok midler til å kunne støtte 70 familier, men har en lang lang venteliste med flere familier som også har behov for denne bistanden. Vi var med på en av disse utdelingene, og ble fortalt at mange av flyktningene gikk ukentlig seks kilometer til fots hver vei for å få en matkupong tilsvarende 200 kroner.

Elsk Oslo

Elsk Oslo er Storsalens sendelse til og tjeneste i byen vår - både det som består av organiserte grupper og det livet vi alle vi alle lever i hverdagene våre.

Vi dro til Istanbul for å bli kjent med menneskene i Oppstandelseskirken, og lære av denne kirken som tjener mennesker i byen sin på en så praktisk måte som de gjør.

“Vi ønsker ikke å være misjonsprosjektet deres”, uttrykte Engin i kontakten med Maria. “Men vi trenger partnere som kan inspirere og lære av hverandre”.

Vi fire som fikk besøke menigheten i Istanbul denne gangen er enige – og har tro og håp om at på at dette kan utvikle seg til noe viktig.

Dette var et første møte, og det er åpent hvordan veien ser ut videre. Kanskje kommer det en gjeng fra Istanbul på besøk til Storsalen til høsten? Eller skal vi dra en gjeng for å løpe Istanbul maraton i november? Kanskje noen fra Storsalen ønsker å dra til Istanbul for å jobbe frivillig i kirkens arbeid med flyktninger for en periode?

I ‘Elsk Oslo’-arbeidet spør vi oss i disse dager hva vi kan gjøre mer av fremover for å møte mennesker med ulike behov – for å tjene Gud, og tjene våre medmennesker i vår by. Bli med å be om at vi ser hvor Gud leder oss, og kom gjerne med innspill hvis dette er noe som du har lyst til å være med å forme!

Be for

Den politiske situasjonen i Tyrkia
For Oppstandelseskirken og menneskene vi møtte
Arbeidet med å dele ut Bibler i Tyrkia
Visdom for videre samarbeid med kirken i Istanbul
Elsk Oslo-arbeidet