Gudstfrykt anno 2020 3:3
I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og kanten på kappen hans fylte tempelet. 2 Serafer sto overfor ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de. 3 De ropte til hverandre:
«Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot.
Hele jorden er full av hans herlighet.» 4 Røsten som ropte, fikk boltene i dørtersklene til å riste, og huset ble fylt av røyk. 5 Da sa jeg:
«Ve meg! Det er ute med meg.
For jeg er en mann med urene lepper,
og jeg bor i et folk med urene lepper,
og mine øyne har sett kongen,
Herren over hærskarene.» 6 Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo som han hadde tatt med en tang fra alteret. 7 Med den rørte han ved munnen min og sa:
«Se, denne har rørt ved leppene dine.
Din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.» 8 Da hørte jeg Herrens røst. Han sa:
«Hvem skal jeg sende,
og hvem vil gå for oss?» Jeg sa: «Jeg! Send meg!»
Jesaja 6,1-8
Spørsmål
Hvordan ville du reagert dersom du ble sendt ut for å tale Guds ord slik som Jesaja? Hva tror du Jesaja tenkte da han skjønte at han var skyldfri? Greier du selv å tenke at du er skyldfri i hverdagen? Hvorfor/ hvorfor ikke?
Podcast:
Tale av Jostein Ørum