Liv i fellesskap
17 En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18 Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19 Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20 Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21 Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22 Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23 Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25 Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26 Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»
Lukas 5,17-23
Spørsmål
Observer: Hva var grunnene til at Jesus helbredet den lamme mannen?
Funder: Tror du det var mest den lamme mannens eget ønske eller vennenes ønske som var pådrivere for å komme fram til Jesus?
hva kan vi lære av deres tro inn imot vårt menighetsliv.
Praktiser: Hva veier tyngst for deg av personlig tro og felles tro?
Hvordan bør det se ut å stå i spennet mellom de to, hov hvordan ser det ut i din hverdag?
Podcast:
Tale av Knut Tveitereid