Immanuel - Allehelgensdag
Salme 90,1–4, og 90,12–14
En bønn av gudsmannen Moses.
Herre, du har vært en bolig for oss
i slekt etter slekt.
2 Før fjellene ble født,
før jorden og verden ble til,
fra evighet til evighet er du, Gud.
3 Du lar mennesket bli til støv igjen
og sier: «Menneskebarn, vend tilbake!»
4 For tusen år er i dine øyne
som dagen i går da den fór forbi,
eller som en nattevakt.
12 Lær oss å telle våre dager
så vi kan få visdom i hjertet!
13 Vend tilbake, Herre! Hvor lenge?
Ha medynk med dine tjenere!
14 Mett oss med din godhet om morgenen
så vi kan juble og glede oss alle våre dager.Evangeliet etter Johannes 6,37–40
Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort. 38 For jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg. 39 Og det han vil, han som har sendt meg, er at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt meg, men reise dem opp på den siste dag. 40 For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.»
Johannes 6,37-40, Salme 90,1-4, og 90,12-14
Spørsmål
SAMTALE
Observer: Hva er det Gud lover, som går igjen i tekstene?
Funder: Hvilken rolle spiller håp i hvordan vi mennesker evner å mestre livet?
Praktiser: Hvordan møter vi mennesker i sorg over å ha mistet noen de er glade i? Hvordan ønsker vi selv å bli møtt?
Ukas utfordring:
Å minnes: Gå en tur på en gravplass og husk på de som har gått bort, og de som har gått foran oss. Har du noen rundt deg som du er redd for å miste? Ta deg tid til å ringe en ekstra gang eller ta et ekstra besøk.
Podcast:
Tale av Torstein Husby