Påsketid
Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet:
2 «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. 3 I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa: ‘Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.’ 4 Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: ‘Enda jeg ikke frykter Gud og ikke tar hensyn til noe menneske, 5 får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, siden hun plager meg slik, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg.’»
6 Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier! 7 Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? 8 Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?»
Enken og dommeren
Spørsmål
SAMTALE
Observer: Hva hevder teksten er gevinsten ved bønn? Hva impliserer Jesus at kan hindre for bønnesvar?
Funder: Hva vil det i praksis si å alltid skulle be?
Praktiser: Hvordan utfordrer teksten vår bønnepraksis? Hvordan kan
vi som menighetsfellesskap bli bedre på å anvende mulighetene vi har i bønn?
Podcast:
Tale av Gladstone