Er målet å være lykkelig?
Ord av Forkynneren, sønn av David og konge i Jerusalem.
2Forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves og forgjengelig – alt er forgjeves!
3Hva har mennesket igjen for sitt strev, for alt det strever med under solen?
4Slekter går, og slekter kommer, men jorden er alltid den samme.
5Solen går opp, og solen går ned, så lengter den tilbake
til stedet der den går opp.6Den skinner og vandrer mot sør,
så vender den og vandrer mot nord, mens vinden snur og skifter
og tar fatt på sin rundgang igjen.7Alle elver renner ut i havet, men havet blir ikke fullt; dit elvene før har rent, fortsetter de å renne.
8Alle ting går sin strevsomme gang, menneskets ord strekker ikke til. Øyet blir ikke mett av å se,
og øret blir ikke fullt av å høre.9Det som har skjedd, skal atter skje,
og det som ble gjort, skal gjøres på nytt. Intet er nytt under solen.10Blir det sagt om noe: «Se, dette er nytt», har det likevel hendt i tidligere tider, lenge før oss.
11Ingen minnes det som før har hendt. Og det som skal komme,
vil heller ingen minnes
i slektene som følger.
Forkynneren 1,1-11
Spørsmål
Samtale
Observer: Hvilket syn har Forkynneren på livet? Hva tror du har ledet til dette?
Funder: Kan man leve et liv med Gud og føle på meningsløshet?
Praktiser: Hvilke holdninger burde vi ha ovenfor livet i møte med meningsløshet? Hva mener Forkynneren om dette (les Fork 11,7-10)? Er du enig?
Podcast:
Tale av Jostein Ørum