Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke noe ondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav,
de trøster meg.
– Salme 23,4
I dalen blir lyset svakere. I den dypeste dal forsvinner solen helt. Vår livsvandring kan bli omsluttet av mørke og håpløshet. Jesus sa aldri at vi skulle slippe det vonde. Kristne er ikke spart for sykdom, død, forfølgelse eller ondt, men hans stav trøster oss. Han har lovet å gå med. Selv når han oppleves langt borte. Midt i mørke finnes lys! Midt i håpløsheten finnes håp.
Lyset
Du treng
Finst
– Helge Torvund